Fødselsalarm i Italia
Jeg leste et sted at et land uten barn er et land uten fremtid. Dette er en sterk bekreftelse, fremfor alt fordi det er sidestilt med dagens situasjon i Italia, men ekstremt sant. Skremmer? Bekymrer han seg? Mye, til det punktet at Bel Paese har lansert fødselsalarmen. Men spørsmålet som faller seg naturlig å stille seg, i møte med det som nærmest beskrives som en forutsagt tragedie, er om det er gjort noe for å endre situasjonen de siste årene. Et spørsmål vi må svare nei på.
Ved å gjøre noe sikter jeg ikke bare til politisk propaganda eller alle de mediestuntene som forsterker og verdsetter familien.Og jeg sikter ikke engang til invitasjonen som paven har gitt flere ganger til familier, og snakker om barn som den vakreste gaven i livet. Han har rett, og det tviler jeg ikke på. Jeg vet det også, at jeg ikke er en mor, og alle menneskene vet det som gjør så mange ofre hver dag for å garantere barna sine et verdig liv. Selv de som ønsker å bli foreldre, men føler seg tvunget til å utsette det, vet det.
Ja fordi mens alle roper alarm og vifter med denataliteten som er veldig høye, er det ingen som gjør noe. Ingen hjelper faktisk familier. Og vi blir minnet om dette ved at vi bor i et land der 80 % av mødrene blir tvunget til å forlate jobben for å passe barna sine. Et land der det i enkelte regioner er kommunene uten barnehager i flertall. Et land der det å få barn koster familien mer enn 600 euro i måneden.
Italia er et land med gamle mennesker, sier de. Og de har rett. Men så heldig å ha de besteforeldrene som tar seg av barnebarna deres, som lar alle foreldre gå på jobb når barnehager mangler eller koster uoverkommelige.Men hvis det ikke er besteforeldre, så er det eneste alternativet å forlate jobben, men uten lønn hvordan kan vi forsørge et barn? Og hvis vi ikke kan forsørge et barn, hvordan bestemmer vi oss for å bringe ham til verden?
Italia er ikke et familievennlig land
Det er en ond sirkel som gjentar seg i det uendelige uten noen gang å tilby reelle utveier. Likevel inviterer alle oss til i det minste å tenke på det, å stifte familie. De alarmerer oss med bekymringsfulle data som alvorlig undergraver fremtiden til landet vårt. Men hvem tenker på fremtiden vår?
Fordi det er klart at alt som har blitt gjort og sagt til nå ikke har satt kvinner eller familier i en tilstand som garanterer et verdig liv for alle medlemmer, og dette gjelder spesielt for de svakeste gruppene.
Det er helt klart også mange som velger å ikke få barn, rett og slett fordi de ikke vil.For de har andre levealder enn å stifte familie. Og det er greit, vi vil tross alt aldri slutte å gjenta at det å få barn er en avgjørelse som tilhører den enkelte og paret, og ingen andre.
Det bekymringsfulle faktum, etter min mening, er ikke dette. Det som er bekymringsfullt er det faktum at det er mange par som virkelig ønsker seg barn, men som utsetter denne avgjørelsen fordi Italia ikke er et familievennlig land. Det er ikke fordi kvinner er tvunget til å leve i konstant balanse mellom arbeid og familie, en prekær balanse som legges til fordommer og stereotypier om morsrollen på jobben.
Det er absolutt trist å tenke på at en person blir tvunget til å gi opp drømmen om å bygge en familie fordi ellers ville han måtte forlate jobben sin, og uten jobben ville han sannsynligvis ikke kunne forsørge barnet sitt .
Ikke antagelser, disse, men tall.Bekreftet for eksempel av rapporten utført av INL, og publisert i september 2021, som avslørte at tre av fire kvinner slutter fra jobb for å ta vare på barna sine. Fra at ingen gjør noe for å hjelpe foreldre med å kombinere familieliv med arbeidsliv, og som bevis på dette er det faktum at plassene i italienske barnehager ennå ikke er tilstrekkelige til å dekke tilbudet, mens det i mange italienske kommuner er fortsatt mangel på barnehager. I Italia er det faktisk bare 25 plasser for hver 100 barn under tre år, ifølge Istat.
Og mens bedrifter svikter, små butikker stenger og familier ikke lenger klarer å få endene til å møtes, på grunn av den store energikrisen vi opplever, blir vi her bedt om å få flere barn. Fordi de er fremtiden til dette landet. Men hvordan kan vi garantere en fremtid for barn hvis vi ikke lenger er garantert selv nåtiden?
Istat data og fødselsalarm
Vi snakket om skumle data, de som slo alarm for fødsler i Italia. Men hva er de?
Disse ble formidlet av Istat som erklærte at landet vårt er det eldste i verden, nest etter Japan, og at situasjonen fremover er like tragisk for territoriets fremtid som den er dramatisk for de eldre som risikere å bli stående alene og uten omsorg.
Istat-rapporten ser frem til nåtiden for å lage et fremtidig anslag som absolutt ikke er trøstende. Faktisk har det blitt antatt at par som vil få barn i 2041 bare vil representere 24,1 % av befolkningen, mindre enn en fjerdedel. De som velger å ikke få barn bekrefter derfor den økende trenden som igjen spår en svært betydelig nedgang i befolkningen. Ifølge data vil det faktisk være over 10 millioner færre mennesker i landet vårt i 2040, og 47,7 millioner færre i 2070.
Mindre barn og flere døde. I følge data vil dødsfallene i 2049 naturlig nok overstige fødslene, noe som fører til at landets eldre lever under forhold med ensomhet og fortvilelse. Så hva skal jeg gjøre i møte med alt dette?
Å stå forbi og se på virker ikke som en mulighet å tenke på, men selv det å bringe barn til verden i et land som vi ikke kan betrakte som familievennlig kan være en løsning. I mellomtiden er det imidlertid noen som lover oss store endringer takket være tiltakene familieloven legger opp til, en plan som sørger for gjennomføring av en hel rekke konkrete og reelle tiltak for å hjelpe unge mennesker, kvinner og alle familier. . Og la oss håpe at denne gangen virkelig vil endre seg.